
Det er enkelt å bruke Claude. Å bruke den godt krever litt mer.
Forskjellen ligger ofte i hvordan du skriver prompten. Det å skrive en god prompt er mindre viktig i dag enn det var for noen år siden, men det har fortsatt en betydning.
Anthropic har nylig oppdatert sin offisielle prompting-guide, og samtidig sluppet en ny modell, Claude Opus 4.7, som oppfører seg litt annerledes enn forgjengeren.
Her er det som er verdt å ta med seg for deg som bruker Claude i det daglige.
Har du brukt Claude en stund, vil du merke at den nyeste modellen er litt annerledes:
Mer direkte tone, færre emojis. Den nye modellen er mindre "Great question!"-aktig og mer meningssterk. Vil du ha en varmere stil, må du be om det eksplisitt.
Den tar deg bokstavelig på ordet. Claude 4.7 generaliserer ikke like mye. Sier du "fiks denne setningen", fikser den setningen. Vil du at noe skal gjelde alle seksjoner og ikke bare den første, bør du si det rett ut.
Svarlengden tilpasses oppgaven. Enkle spørsmål får kortere svar enn før. Komplekse oppgaver får lengre svar. Modellen prøver ikke lenger å treffe en fast lengde.
Den bruker verktøy sjeldnere og tenker mer. Det gir som regel bedre svar. Men vil du at den skal slå opp på nettet eller bruke en spesifikk skill, må du oftere be om det.
Sterkere på visuell design. Lager Claude 4.7 slides, dokumenter eller HTML, har den et tydelig "house style": varme cream-farger, serif-typografi, terracotta-aksenter. Det funker for hotellbriefs og porteføljesider, men passer dårligere for dashboards eller fintech. Vil du ha noe annet, må du være konkret. Vage "ikke bruk cream"-instruksjoner gir bare en annen fast palett.
En liten trøst: har du allerede gode prompter fra forrige versjon (Opus 4.6), fungerer de stort sett som før. Bare vær obs på endringene over.
Anthropics egen tommelfingerregel for å vurdere om en prompt er god nok:
Vis prompten til en kollega som ikke vet noe om oppgaven. Blir de forvirret, blir Claude det også.
Det er egentlig det hele. Alle prinsippene under handler om det samme: å være tydelig.
Negative instrukser fungerer dårligere enn positive.
I stedet for:
Ikke bruk punktlister.
Skriv:
Skriv svaret som vanlig tekst i hele setninger.
Det samme gjelder for tone og format. Beskriv hva du vil ha, ikke hva du vil unngå.
Forklarer du hvorfor du vil ha noe på en bestemt måte, generaliserer Claude fra forklaringen. Den treffer bedre på ting du ikke har tenkt på.
I stedet for "bruk korte setninger", skriv:
Bruk korte setninger fordi dette skal leses på mobil av folk som har det travelt.
Da skjønner Claude også at den bør droppe halvferdige tanker og lange parenteser som er vanskelige å skumme.
Eksempler er en av de mest pålitelige måtene å styre Claudes output på. Tre til fem gode eksempler slår nesten alltid en lang instruks.
Gode eksempler er:
Separer eksemplene tydelig fra resten av prompten, for eksempel med en overskrift som “Eksempel:” foran hvert. Da blander ikke Claude dem med selve instruksjonen.
Vil du for eksempel at Claude skal skrive LinkedIn-poster i din stil, lim inn 3–5 av dine beste poster med "Eksempel 1:", "Eksempel 2:" osv. som overskrifter. Det fungerer mye bedre enn å forklare stilen din med ord.
Én setning som setter rollen endrer både tone, ordvalg og perspektiv. Det trenger ikke være mer enn:
Du er en erfaren regnskapsfører som forklarer ting enkelt for små bedriftsledere.
Eller:
Du er en redaktør med skarpt blikk for klisjeer og overflødige ord.
Roller virker fordi de gir Claude både et fagperspektiv og et naturlig ordforråd å lene seg på. Bruk det til å sette tonen.
Roller fungerer best på det som handler om stil og perspektiv. På faktaspørsmål og oppgaver der riktig svar er det viktigste, viser flere studier at roller verken hjelper eller skader nevneverdig, og av og til gjør de resultatet dårligere.
Tommelfingerregelen: bruk rolle når du vil styre hvordan noe skal sies. Drop rollen når du trenger at innholdet er riktig. Ikke regn med at det gjør Claude smartere på faktaspørsmål eller resonnering ved å få en rolle.
Det å legge til føringer som oppmuntrer Claude ti å øke kvaliteten på outputen kan bidra til å gi bedre resultater. For eksempel, i stedet for å skrive “Lag en dashboard” så skriver du:
Lag et dashboard. Inkluder så mange relevante funksjoner og interaksjoner som mulig. Gå utover det grunnleggende for å lage en så komplett implementering som mulig.
Generelt på kreative oppgaver, det å be Claude “go beyond the basics” får den til å strekke seg litt mer.
Limer du inn et langt dokument og vil at Claude skal jobbe med det, har rekkefølgen mer å si enn folk tror. Anthropic har målt opptil 30 % bedre svar når man legger langt tekstinnhold øverst og spørsmålet nederst.
Et nyttig tilleggstriks: be Claude sitere de relevante delene først, før den svarer. Da må modellen faktisk lese seg gjennom dokumentet i stedet for å gjette.
For eksempel:
[Lang rapport limt inn øverst]
Før du svarer på spørsmålet under, finn og siter de delene av rapporten som er relevante. Deretter besvar: Hva er de tre viktigste risikofaktorene rapporten peker på?
Stilen i prompten din smitter over på svaret. Skriver du i punktlister, får du svar i punktlister.
Sliter du med å få Claude til å droppe markdown, prøv først å droppe det selv i prompten. Det fungerer ofte bedre enn å gi en eksplisitt instruks om det.
En undervurdert teknikk: legg til en kort verifiseringsinstruks på slutten av prompten.
Før du gir svaret, sjekk at alle tallene i tabellen summeres korrekt.
Eller:
Før du leverer teksten, les gjennom én gang og fjern alle ord som ikke trengs.
Dette fanger feil pålitelig, særlig i tall og logikk.
Tar du med deg én ting fra denne artikkelen bør det være dette: Claude Opus 4.7 gjør det du ber om, og bare det du ber om, i større grad enn tidligere modeller.
I praksis:
Det positive er at du sjeldnere må kjempe mot at modellen gjør mer enn det du ber om. Den gjør det du sier. Men da må du si det riktig.
Og kanskje viktigst: vær mer eksplisitt enn du tror du trenger å være.