Slik setter du opp Claude Projects riktig

Forskjellen mellom Claude som en chat-partner og Claude som en arbeidspartner starter med Projects.

---

Uten Projects starter Claude fra null i hver samtale. Den har generisk minne, men vet ikke hva du nå jobber med, tidligere arbeid og bakgrunnsinformasjon, og hvordan du vil ha ting. Det blir som å onboarde en ny kollega igjen og igjen.

Med Projects gir du Claude varig kontekst. Dokumenter, instruksjoner, preferanser. Alt som gjør at Claude slipper å gjette og du slipper å gjenta deg. Projects fungerer bra til nettopp prosjekter, men det fungerer også veldig bra til andre typer oppgaver som ikke defineres som et tradisjonelt “prosjekt”.

De fleste som prøver Projects setter dem opp feil. For lange instruksjoner, feil filer og alt blandet i ett prosjekt. Denne guiden viser deg hvordan du gjør det riktig.

Hva et prosjekt består av

Et Claude-prosjekt har tre deler:

Instruksjoner. Regler Claude følger i alle samtaler innenfor prosjektet. Hvem du er, hvilken tone du foretrekker, hva Claude skal og ikke skal gjøre.

Kunnskapsbase. Filer du laster opp: dokumenter, maler, rapporter, stilguider. Claude har tilgang til dem i hver samtale uten at du trenger å laste dem opp på nytt.

Memory. Claude lærer over tid. Den registrerer mønstre fra samtalene dine og husker preferanser, beslutninger og kontekst mellom samtaler. Minnet er separat for hvert prosjekt. Det generelle minnet fra Claude overføres ikke inn til et prosjekt (i motsetning til Projects i ChatGPT). Du starter helt på scratch i et nytt prosjekt i Claude.

Alle tre deler deler det samme kontekstvinduet på 200 000 tokens (ca. 500 sider tekst). Det betyr at jo mer du fyller opp med filer og instruksjoner, jo mindre plass er det til selve samtalen. På betalte planer aktiverer Claude automatisk intelligent gjenfinning (RAG) når du nærmer deg grensen.

Steg 1: Velg riktig scope for prosjektet

Den vanligste feilen er å lage et stort prosjekt for alt. Dersom det faktisk er snakk om et prosjekt der Claude skal hjelpe som en prosjektkoordinator så er det helt riktig å bruke ett prosjekt (oftest), men er det andre oppgaver så er det ikke alltid like tydelig.

Still deg tre spørsmål om oppgaven:

1. Har den alltid samme type output?
2. Har den alltid samme prosess, retningslinjer eller regler?
3. Har du relevante støttedokumenter eller kunnskapsfiler for oppgaven? Hvis svaret er ja på alle tre, er det ett prosjekt. Hvis ikke, del det opp.

Eksempler:

• E-post og kommunikasjon: ett prosjekt. Alltid samme tone, samme mottakere, samme kontekst.
• Kvartalsrapporter: ett prosjekt. Samme mal, samme KPI-er, samme format.
• Blogginnlegg: ett prosjekt. Samme skrivestil, samme målgruppe, samme retningslinjer.
• Kundearbeid: ett prosjekt per kunde. Hver kunde har sin kontekst, sine dokumenter, sine regler. Det å skille prosjekter for ulike oppgaver er ofte en fordel, ikke en ulempe. Hvert prosjekt får sitt eget minne, uten at det blandes over i andre prosjekter.